… jeg traff henne i matrisen, på The Lady In The Lake, et mørkebrunt
chattested med interiør fra en bule i Los Angeles på midten av
1930-taller, og klientell fra et medlemsmøte i ukule tenåringers
forening. De satt under de grønne lampeskjermene med hattene trukket
langt ned i panna – lot mismotet og tiden renne mellom fingrene som den
fineste sand, mens de ventet på at ingenting skulle skje. Og sånn sett
var de på rett plass til rett tid. De skjedde nemlig ingenting på The
Lady In The Lake …
Ingenting, bortsett fra at det er der og da
Sebastian møter jenta – jenta som han skal treffe igjen og igjen – i
andre chatterom. Jenta som bønnfaller han om hjelp – til å komme ut av
matrisen.
Hvem er hun? Eksisterer hun i virkeligheten – i
reallife? Er det en sammenheng mellom henne og de katastrofene som
daglig ruller over TV-skjermen? Sebastian er besatt – av å treffe henne –
av å hjelpe. Av å forstå. Han er villig til å gjøre hva som helst. Og
er nær ved selv å bli et katastrofeoffer …